Jeg tar dere med opp til Gyland igjen, men denne gangen har jeg tatt med mannen. Gamle møbler, pynt og nips er liksom min greie. Visst lever mannen min sammen med meg oppi disse tingene til daglig og vet rett og slett ikke om noe annet men det er jeg som er ivrig etter å gå på loppemarkeder, brukt butikker eller roter rundt i gamle kjellere - ikke han.
I går tok jeg han med til et sted som på en måte var mer til glede for han enn for meg. Maskiner og verktøy. Gamle maskiner og gammelt verktøy. En møbelfabrikk fra 1920 med maskiner fra 1890 årene. Maskiner som ble drevet av vannkraft helt frem til 1950 tallet og som i juni dette året ble åpnet igjen for besøkende.
Jeg var mest opptatt var de gamle detaljene, krambu kafeen med kaffe malt for hånd, hjemmelagde boller, de gamle møblene, det gamle velfungerende kassapratet og de fine gamle lampene. Og stige inn i krambu kafeen var som å stille klokken tilbake til 1920 tallet. Herren bak disken var ikledd gammelt skinnforkle og sikspens- Han solgte nykokt kaffe fra kjele og konas hjemmelagde boller mens han fortale villig vekk om stedet.
Så satt vi der mens vi gomlet på deilige store rosinboller og drakk hjemmelaget kaffe fra gamle kopper og den eneste lyden - var musikken fra en gammel grammofonplate. Det var første gang jeg fikk høre gamle plater spilt på en gammel grammofon.
Handverksfarbikken har en egen hjemmeside. Der finner du både åpningstider og kart til stedet.
Sørlandsferien min er er snart over for denne gang og jeg gleder meg som en unge til å komme hjem. Borte bra men hjemme er så absolutt best..
Jeg ønsker alle som er innom en strålende fin mandag.










