Søndag er en dag som blir ofte brukt til å planlegge den kommende uken, gjøre sånt arbeid som man ikke rekker eller prioriterer midt i uken
(Som å luke bed på 6 meter der man ikke ser jorden for bare ugress) og søndagene blir ofte brukt til å gjøre det godt igjen på middagsfronten. Da gjør mor opp for all potetstappe, nudler og diverse andre enkle løsninger gjennom uka.
Etter jeg har skrevet dette innlegget skal jeg ut på kjøkkenet, skrelle gulrøtter, kålrabi, kutte løk, purre og sellerirot. I dag serveres det kjøtt og suppe. Sundt, godt og tar veldig lang tid å lage.
Det ligger en gedigen haug med hvite klær som skal vaskes midt på kjøkkengulvet og i skal mannens klesskap få tellekanter.
Grunnen for jeg skriver dette er at jeg til stadighet går rundt å tror jeg gjør så mye, kaller meg selv for hushjelp de dagene jeg er sliten, tar i mot ros over alt jeg rekker selv om over halvparten blir gjort av helt egen interesse. Jeg må ikke rydde og ordne hele tiden men jeg gjør det fordi jeg liker det.
Jeg havnet ved en tilfeldighet inne på universitetsbiblioteket sine sider om husarbeid tidlig på 1900 tallet. Der kom jeg over et skriv om hushjelper...
Hushjelpenes arbeidsforhold
Det vanlige var at hushjelpen ble betalt to ganger i året, i april og i oktober eller "ved forholdets ophør".
Komiteen som var satt ned til å utrede forslaget til lov om husbond og tjener mente imidlertid at hushjelpen og tjeneren sannsynligvis kunne "have ret til at kræve sin løn udbetalt i noget hyppigere terminer."
Det ble pekt på at det "særlig i byerne" nok kunne forekomme at hushjelpen og tjeneren hadde "brug for penge oftere end hvert halvaar".
Også hushjelpenes arbeidstid ble tatt opp, og søkelyset ble særlig rettet mot "tjenestepiger, som mangen gang saa at sige ikke har en ledig stund verken nat eller dag. Dette forhold er utvilsomt meget uheldig." Komiteen var likevel ikke i stand til å foreslå noen bestemt begrensning av arbeidstiden.
(med denne listen over ting som skulle gjøres skjønner jeg godt at komiteen hadde vanskeligheter med å finne tid til å la hushjelpene har fri eller bruke penger)
Daglig renhold:
daglig renhold: gulv- og trappevask,
støvtørking o.s.v.
- regelmessig storrengjøring
- ukentlig banking av møbler/tepper
- ukentlig vinduspuss
- fyring og å holde ovnene i orden
- ukentlig pussing av sølv og messing
- holde soveværelsene i orden; re opp senger,
vaske, tømme nattpotter og spyttebakker
- klesvask
- regelmessig storvask
- skopussing
- klesbørsting
- stryking
- sying og reparasjon av tøy
- dekking av bord
- matlaging og oppvask
- oppvarting ved bordet
- gå ærender
- passe barn
(hentet fra Universitetsbiblioteket- Oslo)
Jeg er glad jeg ikke var hushjelp på begynnelsen av 1900 tallet for da var det ikke sikker jeg hadde fått pengene mine av herren i huset, slik jeg kunne reist på plantasjen å kjøpe Granium til kjøkkenvinduene og stauder til det nye bedet mitt. Når jeg tenker meg litt nøye etter tror jeg ikke jeg hadde hatt tid heller...
Ha en fornøyelig fin søndag!