Påskekrim 2011 Slutten...

Det er med stor fordel å lese de andre delene på påskerimen før du leser denne.

Påsken 2011 

Å henge opp klær er det kjedeligste Liv gjør. Sola skinner og det er nesten 20 grader ute. For en fantastisk påske. 

Elin kommer inn porten og hiver seg ned i en av stolene som står ved inngangsdøren.

Er du klar? Det skal bli godt å få orden i kjelleren og i løå. Sommermarkedet  i westernbyen i juni er ikke langt unna og de må henge i hvis de skal få orden på alt innen den tid. Så flott at vi kunne ta det vi ville at ting fra huset og løå, Liv. Her er det mye som kan selges på bruktmarkedet.

De tar hver sin søppelsekk å går ned de gamle trappetrinnene. Selv om sola skinner så er det kaldt og rått inne. Det lukter muggent og fukt i hele kjelleren.

 Et helt år med fukttørker hadde ikke hjulpet stort.  I den innerste delen av kjelleren er det små rom på rekke og rad. De har alltid prøvd å finne ut når huset ble bygget men ingen kunne svare dem på det. Det de visste med sikkerhet var at frem til 1950 var huset kun 1 etasje. Det var de som bodde her på 50 tallet som hadde fått bygget på en ekstra etasje. 

De går inn til venstre. Til døren ved siden av trappen. Dette har  fungert som dusj tidligere. Dusjhodet henger på veggen enda og en hjemmesnekret benk står på motsatt side under en liten ventil langt oppe på veggen. 

Rommet et malt i en opperasjons grønn farge, og gjør slik at rommet virker enda kaldere å fuktigere enn resten av kjelleren. Innunder benken står kasser på rekker og rad. 

Vi bærer dem ut  Liv. Jeg står ikke her inne i dette lyset og jobber.

De må gå to ganger for å få med seg alt. Lukker døren til dusjrommet  å setter på kroken.

Innover i den gamle delen vet de at det står mange kasser. Kan vi ikke bare hente alt å ta det med utenfor? De liker seg ikke her i kjelleren. Det har de aldri gjort. I det innerste rommet er det akkurat som luften forsvinner og det blir vanskelig å puste. Men de må inn dit. Kassene står å venter på dem.

Tilsammen 19 kasser står ute på plenen. De begynner å ta ut innholdet fra kassene for å sortere tingene som skal kastes og ting som skal beholdes. 

Noen gamle klær, bøker, gamle fotoalbum og serviser. Fotoalbumene er virkelig gamle. De blir sittende å bla i dem. 

Ålgård 1897. Tre damer i staselige klær sammen med en prest står utenfor en kirke. Under bildet står med  snirklete håndskrift. Bodil, Telma, Anna og Alfred.

De bladde videre. Det var flere bilder fra Ålgård som de dro kjensel på. Den gamle fabrikken, den store hvite bygningen som nå er kommunehus og det gamle meieriet.

Se Liv...huset. Huset som de nå satt ved var avbildet på et av bildene.  Kun 1 etasje. Ved siden av stod den gamle løen.

Under bildet stod det: Påsken 1899

Liv hadde funnet et annet album med bilder fra en hage som hun dro kjensel på. Huset hadde nå blitt bygget på, og fremsto helt likt som i dag. I hagen lekte barn og ved et hvitt hagebord satt ett par damer og drakk kaffe. 

De tittet videre i albumet. Husets inndeling var etter det de kunne se likt som i dag. Fire store stuer, det lille kjøkkenet og lemmen ned til kjelleren.

De fant bilder av kjellen også. Dusjrommet og det innerste rommet. Hyller på rekke og rad med syltetøyglass. 

Men noe var annerledes. På den ene veggen var det noe som liknet en liten dør. De tittet på hverandre, reiste seg og småløp inn i kjelleren.

Innover mot den delen av kjelleren de minst likte. Der de nettopp har vært. På veggen der de for litt siden så en dør på et bilde, står det nå en stor hylle. 

Liv forter seg ut igjen å kommer inn med et brekkjern. Hun setter brekkjernet inntil og legger all sin kraft mot det. Et stort brak og hele hyllen kolapser som et korthus. Og der, der den tidligere hyllen sto kommer den lille døren til syne. Døren på bildet. 

De ser på hverandre, går bort og åpner den. Det er mørkt der inne. De må bøye seg for å gå inn. Jordgulv og lyden av dryppende vann. 

Elin tenner ligtheren. Å det de ser overrasker dem.  

En brønn. Ikke mer en en halvmeter i diameter. De titter ned i den lille brønnen. Det er noe der Liv. Hvor ?

Det henger noe på kanten av brønnen.  Noe som blinker. Noe i metall.  Liv bøyer seg ned og kjenner på det kalde vannet før hun griper tak i det blinkende metallet. 

Hun reiser seg og i hånden har hun en smykke. Et slikt smykke som man kan åpne og som man kan ha bilder i...

Ute på plenen står de å titter på smykket. Elin åpner det forsiktig. Vannet må ha ødelagt bildene som en gang var der. Men inne i bilderammen, på hver sin side står det inngravert:

Alfred 1850-1934 og Hanne Dine 1879 - 1934  Sammen for alltid.