Påskekrim Del 6 Den onde påskeharen

…Kaninfarmen sa du, Moniknikka så på Bodil Siri med store øyne. Hun tittet på Ivar Knekken og bort på Bodil Siri igjen.

 Bodil Siri snudde seg mot Ivar. - Jeg har ikke fortalt hele historien fra i går kveld. Jeg så noe annet også…

Bodil Siri fortalte Ivar Knekken om hendelsene fra kvelden i forveien.  For andre gang denne dagen fortalte hun om Bolette Dinglebarmen, Lyset i løen og om hvor redd hun hadde blitt.

Ivar Knekken tittet vanntro på Bodil Siri og Mokinikka . -Da ligger det kanskje noe sant i noen i ryktene da.     I mytene  om  kaninfarmen….

 De ble stående å titte opp mot huset og løen. Huset var minst 150 år, det var stort med store vinduer slike som gikk under navnet husmorvinduer. Hagen var enorm.  En stor hekk var plantet rundt  hele hagen foruten innkjørselen som bestod av stor en stor smijernsport .Løen lå helt inntil veien og man måtte gå forbi løen for å komme bort til huset. I det de stod slik å snakket kunne de se at det rørte seg i gardinene i andre etasje  og de så at vinduet ble duggete som om noen stod helt inntil det å pustet tungt.

Ivar tok tak i armen til Bodil Siri å dro henne mot bilen.

Vi kan ikke bli stående her. Det ser ut som ”Noen” holder øye med oss. Jeg vet om et bedre sted til å diskutere dette på og jeg kjenner en person jeg gjerne vil diskutere dette med og som er til å stole på.

De tre hoppet inn i bilen Ivar knekken bak rattet, Mokinikka i framsetet og Bodil Siri bak. 

De svingte ut på E 39 og tok nedover mot Statoil. Ved Statoil svingte de til venstre, å inn mot sentrum av Ålgård. De stoppet vis a via Magneten, et av Ålgårds to kjøpesenter. De parkerte utenfor Lokalavisen, Gjesdalbuen sine kontorlokaler.

Ivar Knekken trykket to ganger på ringeklokken og de hørte en stemme.  Ja? Ivar Knekken sa hvem det var og døren ble opplåst ved et lite klikk etterfulgt av en summende mekanisk lyd..

Inne var det godt å varmt. Det var mørkt men gangen ble opplyst av lyset fra et kontor i enden av gangen.  Inne på kontoret satt Bern Øgil Dingle. Redaktør for lokalavisen og medfødt klisterhjerne.

Ivar gjenfortalte hva som hadde skjedd med Bodil Siri kvelden før og  hva han selv hadde funnet den gang på kontoret til Ordfører Bolaug  OIlestad.

Kom sa Bern Øgil til Ivar. Jeg skal vise deg noe.   Dette kan ta en stund Bern Øgil henvente seg til de to damene. I mellomtiden kan dere bare slappe av å føle dere som hjemme. Kaffe finner dere ute i gangen til høyre og det ligger noen kjeks i skapet ved siden av. 

Da de to mennene forsvant ut av døren og bortover den mørke gangen reiste Bodil Siri seg. Satte seg ned ved skrivebordet til Bern Øgil Dingle. Hun så på datamaskinen som stod der å lyste. Trykket på eksplorer ikonet.    Gjesdalbuen sin nettside dukket opp på skjermbildet. Hun googlet bloggen sin og logget seg inn.
 

Det siste innlegget hennes handlet om kjolene hun hadde sydd. Bildene var fra tatt på ny oppussede hobbyrommet med kjolene hengende til pynt. Hun hadde blitt så inspirert av Hulda sin blogg.         

Det vakre arbeidsrommet i Ingeborg stua.  Ja hun hadde virkelig hygget da hun skrev innlegget og hun var veldig fornøyd med bildene. Lyset var så vakkert.

 

29 kommentarer. Hun trykket på linken inn til kommentarene å begynte å lese.                        

 ”Lisbeths lille verden” skrev alltid så hyggelig til henne. Hun likte Lisbeth. Ikke var hun bare en dyktig blogger men nå hadde hun blitt med å starte Bloggpuls også. En egen blogge-portal.                         

Bodil Siri satt med et smil om munnen mens hun leste det Lisbeth hadde skrevet til henne ”sjuskeline” hadde alltid slike morsomme kommentarer. Av og til lo hun høyt av dem.               

”Anettes hus” likte kjolene så godt at hun lurte på om hun kunne få bestille en av Bodil Siri. 

Hun måtte huske å sende en mail til Anette når hun kom hjem.

Men midt blant alle disse hyggelige kommentarene var det en kommentar som skilte seg ut.        

Bodil Siri måtte lese kommentaren flere ganger før hun helt skjønte hva det stod.                         

Denne kommentaren var av det merkelige slaget.   Mokinikka kom bort til skrivebordet for å se hun også.

Mens de satt å leste,kom Ivar og Bern Øgil  tilbake  på kontoret. Ivar viftet med en stor brun konvolutt. Nå skal dere høre. Han hørtes ivrig ut. Han satte seg opp på skrivebordet å tok ut et papir fra konvolutten.

Bern Øgil hadde flere  ganger fått høre om  merkelige hendelser i akkurat det huset.  Vi har gått igjennom det vi har av materiale og med din historie i tillegg har vi nok til sette i gang en egen etterforskning.

Bodil siri skulle til å si noe men Bern Øgil begynte å snakke igjen.

Det vi vet med sikkerhet og som kan dokumenteres, han viftet konvolutten å tok ut et par ark

Han tittet på dem alle tre å tok en kunst pause før han fortsatte...  


at  i 1898 ble den daværende presten Alfred Dinglebamen  anmeldt for utroskap og for å ha ha gjort en ung pike med navnet Hanne Dine gravid. Presten ble anmeldt for utroskap men det ble aldri bekreftet av Hanne Dine.                     

Hanne Dine ville ikke si noe til noen om hvem som var barnefaren.    

Hun var taus som graven.   

Rundt påsketider fødte Hanne Dine et pikebarn men rett etterpå  forsvinner hun sporløst. 

Ingen så noen gang noe til henne igjen.  Verken henne eller pikebarnet. 

Prestetittelen måtte Alfred gi fra seg da ryktene om at Hanne Dine var tatt av dage begynte å svirre. Presten flyttet fra presteboligen, å for penger som han hadde lagt seg opp, kjøpte han huset som Bolette Dinglebarmen bor i .

Alfred Dinglebamen livnærte seg av å avle opp kaniner å selge dem.  Det var dette han brødfødt familien med. Han fikk 6 barn. Alle jenter.   I 1929 reiser Alfred Dinglebarmen til Amerika. Huset blir overlatt til damene. Hva som skjedde videre med Alfred etter dette er det ingen som vet noe om. Vi har ikke funnet noen papirer på at Alfred Dinglebamen kom tilbake til Norge igjen.

Bern Øgil tar enda et papir ut av konvolutten. 

Men ryktene om hva som skjedde er annerledes.

Det gikk ryktet om at Alfred Dinglebamen og Hanne Dine levde lykkelig i skjul oppe i ”kaninfarmen”. Konen til Alfred var bare et skalkeskjul slik at sambygdingene ikke skulle få vite at Hanne Dine fortsatt levde.  

Det gikk også rykter om at Alfred Dinglebamen, på nattestid jobbet nede i kjelleren med å blande genene til dyr og mennesker. Dette ryktet kom nok av at alle barna til Alfred Dinglebamen hadde noe uvanlig utseende. De minnet faktisk om kaniner. Unormalt lange framtenner, oppblåste og en  de hadde en rar gange. Noen av dem hadde til og med uvanlig mye hår.

Noen hevdet å ha sett Hanne Dine ute i hagen og da sammen med 7 barn og ikke 6.

Bern Øgil så på de andre før han fortsatte. Og det mest groteske rykte var på han Brukte sin egen kone for å avle frem kaninmennesker.

 Bodil Siri grøsset ved tanken. Men det du sier at de damene som bor der oppe kan ha vært en blanding av menneske og kaniner.  Bern Øgil nikket. Men nå må vi huske at dette kun er historier og rykter som folk sladret om. Men siden du så det du så i går kveld så kan det jo ligge noe i disse ryktene.

De hørte en bil stoppe utenfor. Døren ute i gangen ble lås opp og det kom noen inn.  Bodil siri tittet på Bern Øgil. Han smilte. Slapp av det er bare Geir. Vi ringte til Geir i sted da vi gikk igjennom arkivet. Dette er for spennende til at det ikke må dokumenteres i bilder.

Geir kom inn på kontoret. Han hilste først på Mokinikka og så på Bodil Siri. 

-Geir Einarsen her!        

Bodil Siri kjente ansiktet hans igjen fra reportasjer om foto klubben på Ålgård. Ivar knekken og Bern Øgil brifet Geir om hendelsene og hvis de skulle ha mulighet til å finne ut noe mer, så måtte de reise opp til Bolette Dinglebarmens hus.

Bodil siri hadde glemt bort datamaskinen mens hun hadde lyttet til Bern Øgil. Nå kom hun på kommentaren å snudde seg til de 3 mennene som diskuterte ivrig seg i mellom.

Før vi reiser noe sted bør dere se kommentaren jeg har fått på bloggen.

” Jeg så dere nok når dere stod på parkerings plassen ved Rema 1000 å sladre …  Ikke noe går meg hus forbi.”

-hilsen sannhets bloggeren "

Fortsettelse følger i morgen...