Påskekrim del 2. Den onde påskeharen

Del 2. 

Den onde påskeharen

… et annet sted på Ålgård, i et hvitmalt gammelt sveiserhus sitter Bodil Siri å syr. Hun syr på sin gamle symaskin. Den har gått i arv i generasjoner. 

Hun har fått et titalls bestillinger å vil bli ferdig med dem til påske, slik at hun kan pakke bort den gamle hålken av en maskin,  å  bare nyte noen stille å rolige dager.

Mens hun sitter slik å syr går tankene stadig til opplevelsen hun hadde kvelden før. 

Den daglige kveldsturen ble annerledes enn vanlig. Da hun nærmet seg E39 gikk hun som vanlig i egne tanker. Hun pleide det -når hun gikk tur. Det var det som var så deilig med disse daglige turene hennes.  Å la tankene bare fly

 Men kvelden før hadde noe vekket hennes oppmerksomhet idet hun krysset E 39, oppe ved rundkjøringen i det som kalles Meierikrossen.

Et lys   som hun aldri hadde lagt merke til før, hadde forstyrret tankene hennes. Det lyste i den gamle løen i hagen til Bolette Dinglebarmen.

 I øyekroken så hun hele tiden skinnet  fra  lyset i løen,  mens hun fortsatt oppover bakken mot gamlehjemmet  med  taktfaste skritt.

Idet hun nesten var oppe ved huset till Bolette  Dinglebarmen  så hun  noe som fikk hårene i nakken til å reise seg.  

Nå hadde nå Bodil Siri aldri vært særlig redd av seg.  Nei ingen skulle få kalle henne en pyse og overtroisk var hun absolutt  ikke men det hun så var så merkelig at hun i ettertid lurte på om det var hodet hennes som  hadde  spilt henne et puss.

I  døråpningen av løen hadde hun sett den pertentlige og ordentlige Bolette Dinglebarmen stå å smile for seg selv.

Bolette hadde sett bort på Bodil Siri og i et brøkdel av et sekund møtte hun Bolettes blikk. Hun synes så tydelig se Bolette smile til henne.

Men Smilet Bolette sendte var et av det kaldeste smilene hun noen gang hadde sett, og øynene lyste av hat…

Men det var ikke det som hadde fått hårene i nakken til å stritte.  

Nei det var munnen til Bolette det var noe galt med. Framtennene til Bolette. 

De hadde stukket alt for langt ut, som om munnen var blitt for liten og tennene alt for store.  

Bodil Siri trakk til seg blikket å skyndet  seg forbi løen. Resten av veien hadde hun tvunget seg til å tenke på alt annet enn Bolette Dinglebarmen.

Sånn! Der var hun ferdig med enda en kjole.  Det hadde blitt mange av disse i de siste ukene etter hun hadde blitt intervjuet i den lokale avisen om hobbyene sine.

Overskriftene lyste mot hele Ålgårds befolkning” Kreative Bodil Siri fra Ålgård blogger om hobbyene sine”  

Hun følte seg stolt når noen nevnte bloggen hennes i kassakøen på Mega, eller ba henne forklare enda en gang hva en blogg var. 

Hun hang den ferdige kjolen fra seg i skapet før hun pakket sammen symaskinen for dagen.

Nå var det tid for den daglige spaseturen men i kveld skulle hun ringe til venninnen Emmetrine,  for å høre om  hun ville bli med

   

 Forbi løen til Bolette Dinglebarmen i mørket ville hun ikke å gå alene... 










Fortsettelse følger... her