Påskekrim siste Del. den onde påskeharen

…De fire som står på gårdstunet mellom hovedhuset og løen hører  plutselig et brak. Ut av løen kommer en skygge hoppende i en fart de aldri har sett maken til. To hopp, å så har skyggen revet opp kjeller døren å forsvunnet inn i kjelleren. 

Geir Einarsen kommer forfjamset frem bak fra løen. Ble hun redd? Gjorde jeg noe galt?. Jeg banket bare på vinduet å presenterte meg for å være høflig. De hørte et brak etterfulgt av stillhet. Døren til kjelleren stod på klem og de kunne kjenne eimen av muggen kjeller sive ut.

Vi går inn, Bern Øgil tar et par skritt mot kjellerdøren. Bør vi ikke heller vente, vi er da på en annen manns eiendom og hvis Bolette vil ha besøk så kommer hun tilbake igjen. Bodil Siri gjentar seg selv.  Jeg synes vi skal vente litt her ute jeg.  Ivar Knekken og Mokinikka er enige.

Geir  Einarsen begynner å fikle  nervøst med kameraet sitt. Ivar knekken finner frem en eske Ifa pastiller som han sender rundt.

 Bern Øgil vil ikke ha, og  han er avvisende når Ivar rekker pastill esken mot han.                

 Nei jeg VIL ikke ha noen pastiller. Her har vi en skikkelig god story og så vil dere vi skal vente. 

Hva venter vi på? Ingen svarte. Stemningen føltes trykket.

Nei nå går vi inn!  Det kan ha skjedd noe med Bolette. Tenk om hun har fått hjerteinfarkt å ligger død der inne. De listet seg bort langs husveggen, Først Bern øgil, så Mokinikka, etterfulgt av Bodil Siri og til slutt Geir Einarsen.

Ned den lille kjellertrappen med de 5 trappetrinnene. Bern Øgil dytter forsiktig til døren, den glir opp. Det er mørkt selv om det er midt på lyse dagen. Kun lyset fra et lite vindu lyser opp kjeller rommet. De kjenner den mugne lukten sterkere nå. Stillhet. De går inn.

Kjellerrommet er stort. Til høyre ser de en gammel stige som står opp mot en kjellerlem. Det må være veien opp til andre etasje visker Bodil Siri. 

Ved siden av stigen er det en dør. På veggen ved siden av døren et bittelite vindu. Skal vi gå dit først? Ivar hvisker. De beveger seg forsiktig i retning av døren.

Bern Øgil  tittrt inn i det lille vinduet. Hm…. merkelig. Det minner om et kjøkken. Inntil den ene veggen er det en lang hvit arbeidsbenk. Over benken er det vegg skap i glass med små glassflasker på rekke og rad. Alle har merkelapper på.

Bern Øgil kniper øyene sammen å leser. ”Inger Johanne Dinglebarmen”,   ”Marit Andrine Dinglebarmen”. Flasker med flere kvinne navn står i skapet over benken. Flaskene er tomme. Men en av flaske er ikke tom. Den som står i det borteste skapet, merket ”Bolette Dinglebamen”.

Bern Øgil lukker lydløst opp døren. Stanken som møter han er kvalmende. En blanding av mugg og apotek.   I løpet av noen sekunder han borte er ved glass skapet å tar ut flasken merket med Bolette Dinglebarmen. Eimen av sprit brer seg i rommet. Han forter seg ut igjen til de andre. 

I lyset fra vinduet ser alle fire med gru hva Bern Øgil står å holder på.  Det er en flaske med et bittelite kaninfoster flytende i sprit. Man kan skimte de små labbene, øynene, ørene og den nakne huden  uten pels. Fosteret krøker seg sammen. Det minner nesten om et menneskefoster.

De hører et hyl fra den inneste delen av kjelleren. Bodil Siri skvetter til å dunker borti Geir Einarsen som holder på å miste kamra sitt i gulvet. 

De snur seg mot den døren i den andre enden av kjellerrommet, der lyden kommer fra. De hører skraping å kloring.  

De beveger seg bort mot døren forsiktig uten å lage den minste lyd.  Mokinikka griper  tak i armen til Bodil Siri. Hun er skikkelig redd nå.  Alle er redde. De er helt stille

”Hallo” Ivar snakker med rolig stemme.  Bolette? Er du der inne? Igjen  stillhet. HALLO, er det noen der inne. Denne gangen er stemmen høyere. Nå hører de den skrapende  lyden igjen.

De ser på hverandre. Ivar Knekken legger hånden på dør håndtaket å trykker det forsiktig ned.   

Dagslys kommer til syne i den lille dørsprekken. Han dytter døren opp. 

Rommet er opplyst av dagslys, et grålig dagslys. Noen gamle, fillete blondegardiner dekker det lille vinduet oppunder taket.

            

De titter seg rundt. Hele rommet er tomt foruten en kasse som står i et hjørne og et skap i et annet. De går inn i rommet. Bort mot kassen Ivar sparker til kassen. Stillhet. Han sparker forsiktig av lokket.

Stanken som møter dem er uutholdelig. Bodil Siri springer gjennom rommet mot vinduet å river av haspene for å få inn frisk luft. 

I kassen ligger det noe i sterk forråtnelse. Det ser ut som et par kaniner. Side om side helt tett inntil hverandre. Pelsen er nesten borte og hvite centimeter stor  larver kravler over store deler sv skrottene. Geir tar et bilde. Dette må bare dokumenteres. I det blitsen går av ser alle sammen hva  som står utenpå kassen med svarte store.  ” MOR OG FAR”

De blir avbrutt av en lyd fra hjørnet. Det hjørnet som skapet står i. Et gammelt innebygd skap. Skapdøren er lukket.

 Ivar lukker skapdøren forsiktig opp å titter inn. Frisk luft siver mot dem. Her er en utgang. Sier han. Den er ikke stor, sikkert ikke mer en 20-30 centimeter høy. Jeg klarer å se ut i hagen. 

Alle fem legger seg på kne å titter ut i det som er hagen bak huset. De ser hekken, et par epletrær og noen gamle hagemøbler.

 Noe rører seg ved hekken. Noe brunt og stort. Det minner om en hund men de ser at formen er mer som en kanin. Dyret  har tre labber og et deformert ben. Et ben som må ha tilhørt et menneske.

Dyret springer i vill fart lanst hekken helt til den finner et passe stort hulle å smetter inn i. 

De fem kommer seg opp i stående å legger på sprang igjennom kjelleren, og ut i solskinnet  De springer inn hagen og bort mot hekken, der de så dyret da hører de en merkelig lyd brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr- brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr- brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr...

Ringingen blir sterkere og sterkere…..Liv våkner. 

Hun gnir seg i øynene det er lyse dagen. Hun reiser seg halvveis opp og  så detter  hun sammen igjen som om kraften plutselig har gått ut av henne. Nå hører hun lyden igjen. Det er dørklokken. 

Hun hiver seg rundt. Trer bena oppi et par joggebukser med malingsflekker på å  bykser ut i gangen, river opp døren.

God morgen Liv!

Elin står utenfor med en Rema 1000 pose i den ene hånda og en pose med boller i den andre.

 Før Liv har fått sagt noe har Elin kommet inn i gangen og er på vei opp trappen. 

Jeg tenkte vi kunne trenge litt frokost så jeg var nedenom Rema 1000.

Det var utrolig mye folk nå. Folk på vei opp til Sirdalen. Jeg traff forresten Monica, De var å handla inn påske. Måtte hilse. 

Boller med rosiner ?  Har du ikke kaffetrakter?. Elin kommer halvveis ned trappen igjen å stirrer forferdet på Liv. Koker du kaffen på gamle måten? Ja ja da blir det pepsi Max på oss. 

 Liv prøver å samle tankene sine om hva Elin sier men tankene glir tilbake til   drømmen hun brått ble revet opp fra. 

Om Bolette Dinglebamen, Bodil Siri, Ivar Knekken, Geir Einarsen og Mokinikka. Hun hører kun deler av det Elin sier vakt i bakgrunnen. De har jobbet så mye med påskekrimmen at hun har drømt om påskekrim i natt. Hun prøver på nytt å samle tankene. Hvordan var det nå det endte…

Elin stikker en bolle opp i ansiktet til Liv. UTE? Skal vi sitte ute å skrive? Været er fantastisk!

Liv får på seg sko, røsker til seg laptoppen og går ut på gårdsrommet. Ser på løen, så på kjeller trappen og deretter kjellerdøren. Den er lukket. Hun tar kjellertappen i to skritt. Låst. Kjellerdøren er låst. 

Elin runder hjørnet med en bollepakke under den ene armen, to glass i den ene hånden og en flaske pepsi max i den andre. Hva er det du holder på med?  Kom sier Liv jeg skal fortelle det, men vi går å setter oss på nede i hagen.

Elin ser opp på huset og rundt. Huset er minst 150 år, det var stort med store vinduer slike som gikk under navnet husmorvinduer. 

Hagen er enorm.  En stor hekk er plantet rundt hele hagen foruten innkjørselen som består av en  stor smijernsport.     

Løen ligger  helt inntil veien og man måtte gå forbi løen for å komme bort til huset. 

Et nydelig hus. Det skulle bare hatt seg en omgang med malerkosten. Elin snur seg mot løå å smiler av skiltet som har blitt hengt opp  av ungene, da de begravde gullfisken under bjørketreet.

VI-VIL-IKE-AT-DERE-GÅR-HER GÅ-ET-ANNET-STED  

Liv begynner å  fortelle om drømmen. Hun forteller hvor levende og virkelig den var om Bolette dinglebarmen, om Gjesdalbuen  hva de fem hadde sett her  i kjelleren.

Jeg tror nesten ikke det blir så vanskelig å skrive påskekrim jeg, Elin.  Vi har jo hele manuset inne i hodet mitt. Liv snur seg fornøyd å tar en stor bit av bollen hun lukker øyene  å vender ansiktet opp mot sola. 

Elin skrur på laptoppen til Liv mens hun tar en stor slurk av pepsi Maxen rett i fra flaska. Hun sitter å ser på hekken. 

Hekken er fryktelig hullete. Store hull. Her må det gjøres noe før vi kan ha sommermarked  i Mai, tenker hun.

Har du vært innom bloggen i dag spør Liv. Ja jeg har laget et nytt innlegg. Hun klikker seg inn på Prinsesse elin. Leser de 15 kommentarene som hun har fått. Deretter går inn på snuskebassa, bloggen til Liv, Der har det kommet inn 19 kommentarer. 

Du har fått 19 kommentarer  Liv!….Hun klikker seg frem til kommentarene å leser. 

Det er koselige mennesker der ute i cyberspace sier hun, men plutselig stopper hun. Liv åpner øyene å bøyer seg bort til Laptoppen for å se. Kommentaren kommer fra en  ny blogger. Kommentaren  er skrevet for mindre noen minutter siden. Det står kun HEI HEI, TAKK FOR SIST . Elin ser på Liv å så  klikker  hun på linken…… (trykk på linken)